Fortellingen om oss

På den tiden da Ibsen holdt på med sitt, kunne ikke lenger Gustav Adolf Lammers leve med det han oppfattet som useriøsiteten i den norske kirke! Til tross for at han selv var prest der, i tillegg til at han også var stortingspolitiker, kunstmaler, arkitekt og nærmest et multigeni, så han ingen annen utvei enn å bryte med kirken og starte sin egen.

Hans egen nye kirke, Den frie apostolisk-christelige Menighet, begynte med bare 20 personer, men vokste på kort tid til flere hundre. Gustav var opptatt av å ta troen på alvor,- og ikke minst av å formidle historien om Jesus til barn og unge. Skiens konfirmanter på den tida syntes Gustav var streng, men likevel ba mange av dem om å få gå til konfirmantundervisning ett år til. Det var noe med denne fyren og det han underviste. Han likte godt å undervise barn og unge og prioriterte det høyt over mange andre oppgaver en ivrig sjel som han hadde. 

Årene gikk, - menigheten vokste, - barn og unge sto stadig høyt på prioriteringslistene. Det var Yngres og Junior, søndagskole, strengemusikk, fakkelspeider (senere speider), kor og leirer. Den voksne så viktigheten av å fortelle den unge den veien han eller hun skulle gå, det opplevdes meningsfylt å stå i mange ulike tjenester for barna og ungdommene. 

Plutselig en dag, da menigheten hadde blitt 150 år, klarte man ikke lenger mobilisere folk til å bruke tida si på søndagskolen, - den som hadde vært det bærende elementet gjennom så lang tid. Det knirket og knaket, og til slutt ble søndagskolen nedlagt. Folk snakket med bekymring seg imellom, og frustrasjonen over alle som ikke bidro lå som en tykk tåke over benkeradene. Hvordan skulle det nå gå?? 

Men Gud hadde en plan: Bare få måneder etter nedleggelsen ble Mister Beam født; en solliknende maskot som brakte med seg nytt liv, engasjement og et yrende kaos av barnestemmer i kjeller, loft og kirkesal! For menigheten kunne ikke leve med at barna ikke ble tatt seriøst! Jesus sa vi skulle bli som barn og prioritere barn, og dette hadde ikke menigheten glemt! Plutselig igjen var det både inspirerende, gøy og meningsfullt å bruke tida si på å sette himmel og jord i bevegelse! 

De som utgjør kirken i dag, forteller om viktige opplevelser gjennom oppveksten hvor fellesskapet, varmen, musikken og den grundige og systematiske Jesuslæren har satt varige spor. De fikk ledertrening fra de var helt små, og de fikk blomstre seg inn i en voksen, moden tro. Menigheten pulserte utadvendt og real tro til egen by, eget land og til Colombia. 

Nå er utfordringen hos oss; skal vi bringe Gustavs visjoner om å ta Jesustroen og barna seriøst videre? Skal vi våge å la noe legges ned for å la noe nytt vokse frem? Skal vi la oss forme av Jesus som maleriene ble formet av Lammers? 

- ført i pennen av Inger Elisabeth Borge, medlem av Vekstteamet i arbeidet med Menighetsskolen 

Historien: Fra Den frie apostolisk-christelige Menighed i 1856
til Skien misjonskirke i 2004

Skien Misjonskirkes historie starter i 1856, og det var den tidligere lutherske presten Gustav Adolph Lammers som var gründeren. Den gang het menigheten Den frie apostolisk-christelige Menighed. På denne tiden ble ikke de såkalte «dissenterne» – de som gikk ut av statskirken» – sett på med blide øyne av Den Norske Kirke. Å gå ut av Statskirken var i 1856 sett på som noe tilnærmet en dødssynd. Likvel var det stadig flere som sluttet seg til denne nye menigheten. Fra å være 38 medlemmer fra starten, vokste menigheten raskt til 200 medlemmer. Søndagsskole var på plass omtrent fra første stund, og barna som var over ti år ble undervist av Lammers selv. Det var ingen tvil om at han hadde lag med unger; for søndagsskolen ble omtalt som en gledesfest! I 1883 ble menigheten omorganisert og fikk navnet Skien frie Missionsforening. I 1884 var menigheten med på å danne Det Norske Misjonsforbund. Utover slutten av 1800-tallet var menigheten opptatt med nybrottsarbeid og med å plante nye menigheter, på Bøle, Skotfoss og Notodden.

Misjonskirkens første lokale lå der Skien kirke ligger i dag. Senere ble møtene holdt både i det som nå er Skien Moske i Hesselbergsgate, og i dansesalen ”Fønix”. Fra 1885 har menigheten holdt til i lokalene på Lie, i Liegata 21, men først kun i den eldste delen – det som i dag rommer Liestua, Loftet og kontorlokalene. Da menigheten i 1887 kjøpte bygningen på Lie etter å ha leid det i to år, kalte man huset ”Betania”. For mange av Skiens innbyggere er menighetens bygg fortsatt best kjent som Betania. I 1936 ble menighetens nye lokaler innviet. I denne delen av bygget har man i dag kirkesal i første etasje, og rom for deler av barnearbeidet i underetasjen. I 1993 ble en omfattende renovering av kirkesalen foretatt, og kontorfløyen og Liestua ble innviet i sin nåværende form. I 2001 ble ungdommenes Loftet tatt i bruk. Fra 2004 endret menigheten sitt navn fra Betania Misjonsmenighet til Skien Misjonskirke.

Foto: PepeLaguarda via canva.com